Informasjon om seksuelle overgrep - for voksne

Hva er seksuelt misbruk av barn?

Seksuelt misbruk av barn er ofte definert som kontakt eller samspill mellom et barn og en voksen hvor barnet er brukt til seksuell tilfredsstillelse av en overgriper. Seksuelt misbruk kan det også kalles om overgriper er under 18 hvis overgriperen er vesentlig eldre enn, eller er i en posisjon hvor en har kontroll eller makt over barnet. Ofte involverer seksuelt misbruk en form for direkte fysisk kontakt - for eksempel seksualisert berøring og /eller kyssing, gnikking og/eller penetrering av kjønnsorgan eller anus. Noen overgripere stimuleres av å vise fram sine genitaler til et barn, eller ved å se på eller filme et barn som tar av sine egne eller overgriperens klær.

Barn blir ofte engasjert i disse overgrepsaktivitetene gjennom lek og oppmuntring (for eksempel; "Dette skal være vår lille hemmelighet…" eller bestukket med tilbud om penger, godteri eller tjenester. Noen ganger blir barnet truet eller skremt. Det er mer sjeldent det blir brukt fysisk kraft og vold brukt. Det er viktig å huske at uansett om barnet blir "egentlig skadet", om barnet har protestert eller ikke, om barnet satte pris på det som skjedde eller ikke, så er slikt samkvem med en voksen, et eldre eller truende barn å betrakte som seksuelt misbruk. 

 

Hva er konsekvensene når barn opplever seksuelt misbruk?

Barn som har opplevd seksuelt misbruk kan erfare et bredt spekter av følelsesmessige og atferdmessige reaksjoner på overgrepet. Naturen og alvorligheten i disse vanskene kan avhenge av alder på barnet, identiteten til overgriper, omstendighetene rundt overgrepet og familiens reaksjoner på avdekkingen av overgrepet. Barnet kan få symptomer som indikerer angst og stress, som sengevæting, tilbaketrekning eller utagering, mareritt, skolevansker og å rømme hjemmefra. Disse vanskene ligner de problemer som barn som har erfart andre former for traumer viser. Barn kan også vise symptomer som er mer spesifikke for seksuelt misbruk, slik som gjentagende seksualisert snakk og lek, seksuell atferd som ikke er typisk for alderen, redsel for spesifikke situasjoner og mennesker som minner dem om misbruket. I tillegg er det slik at noen barn ikke viser noen tilsynelatende vansker eller adferdsendringer selv om de har hatt slike erfaringer.

Med en gang seksuelle overgrep er avslørt og satt en stopper for, er det noen barn som vender tilbake til relativt normal atferd og et fungerende følelsesliv. Støtten og beskyttelsen fra de som er dem nærmest er veldig viktig i hjelpen med å komme tilbake til dagliglivet. I motsatt fall er det noen barn som har symptomer som vedvarer lenge etter at misbruk er avslørt og har blitt avsluttet. Det er faktisk slik at et betydningsfullt antall barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser symptomer på posttraumatisk stress symptomer. Dette er grunnen til at det er så viktig at barn som har erfart seksuelle overgrep får mulighet til å ta i mot en psykologisk vurdering og, om nødvendig, behandling.

 

Hvem blir seksuelt misbrukt?

Seksuelt misbruk av barn forekommer på tvers av alle sosiale lag og religiøse grupperinger. Både gutter og jenter utsettes. Forskning antyder at ved fylte 18 år har en av fem jenter vært utsatt for et seksuelt overgrep samt nesten hver tiende gutt.

 

Hvorfor forekommer seksuelle overgrep?

Dette spørsmålet stilles ofte av de som utsettes for overgrep, men det fins ikke noe enkelt svar på det. Det viktigste å huske på er at barn og ungdom som utsettes for overgrep ikke har noen skyld i det som har skjedd. Ansvaret for seksuelle overgrep ligger helt og holdent hos den som utsetter barnet for overgrepet, uansett hvilke problemer som kan ha bidratt til overgriperens atferd.
 

Hvorfor forteller ikke barna oss hva som skjer?

Seksuelt misbruk av barn er, av natur, hemmelighetsfullt. Det skjer nesten alltid når et barn er alene med en overgriper. For at den seksuelle aktiviteten skal kunne fortsette er overgriperen avhengig av at barnet holder dette hemmelig. Det kan forekomme direkte trusler om å skade barnet, kjæledyr, familien og så videre hvis barnet forteller om overgrepene. Ofte blir barna ledet til å tro at det er deres egen skyld at overgrepene forekommer og at de vil bli gjort ansvarlige, utstøtt, avvist og ikke trodd om de forteller. De føler seg skamfulle, flaue og redde både i forhold til overgrepet og hemmeligheten de bærer på. Det er faktisk slik at mange barn som opplever seksuelle overgrep blir voksne uten å fortelle noen om overgrepene, av frykt for avvisning, straff og hevn.
 

Når bør du mistenke seksuelt misbruk?

På grunn av at overgrep av natur innebærer hemmelighetskremmeri, og fordi reaksjonene kan være så forskjellige på overgrep, er overgrep ofte vanskelige å oppdage. Barn som har vært seksuelt misbrukt kan likevel ofte identifiseres fordi de ved et "uhell" eller med hensikt forteller eller avslører. Noen barn avslører overgrepet ved å vise seksuell atferd som hører hjemme i voksenverdenen eller ved å dele kunnskap om sex som ikke er vanlig i deres aldersgruppe. Noen barn kan komme med en vag avsløring til en venn som så forteller en voksen. Voksne bør være årvåkne ved plutselige forandringer i atferd.
 

Hvordan bør jeg reagere om jeg mistenker at et barn blir seksuelt misbrukt?

Det er naturlig for foreldre å føle seg veldig stresset om en oppdager at ens eget barn har blitt seksuelt misbrukt. Det kan være vanskelig, men det viktigste man som forelder kan gjøre i forbindelse med en slik avdekking erå forsøke å holde seg rolig. Barn, inkludert ungdom, er veldig sensitive til foreldres følelsesmessige reaksjoner, og om de ser og merker hvor opprørt og sint du er kan de bli redde og "stenge av".

Om du mistenker at et barn utsettes for et seksuelt overgrep bør du snarest diskutere denne mistanken med noen fra det offentlige hjelpeapparatet. En slik mistanke er tung å bære alene.  Det er også slik at om en norsk borger har kunnskap om at en forbrytelse (eksempelvis et seksuelt overgrep av barn) er i gjære eller det foreligger fare for gjentagelse av en forbrytelse har duplikttil å gjøre hva som står i din makt for å avverge forbrytelsen.

 Det er politiets oppgave å konfrontere en mulig overgriper med en mistanke. Du bør altså ikke selv som privatperson konfrontere en du mistenker for overgrep med din mistanke. Politiet har egne metoder for slik konfrontasjon, det blir mindre mulighet til bevisforspillelse og bedre mulighet til å planlegge beskyttelse av barnet om politiet står for denne jobben.
 

Hvor bør du søke hjelp?

Naturlige instanser å ta kontakt med om du mistenker at et barn utsettes for seksuelle overgrep kan være:

Den lokale kommunale Barneverntjenesten i den kommunen du bor i.

Ditt lokale politi.

Barnehuset i Hamar.

Ved alle disse instanser vil du kunne få snakke med noen som vil kunne bistå deg med hvordan saken bør håndteres videre.