Her finner du noen generelle råd om hvordan du kan gå fram dersom du er bekymret for om et barn blir utsatt for seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt.
Barn sender signaler!
Barn kan sende ulike signaler om at de ikke har det bra som vekker voksnes bekymring. Det kan være verbale uttrykk, oppførsel og reaksjoner som direkte eller indirekte signaliserer at barn blir utsatt for seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt. Voksnes taushet kan av barnet oppleves som avvisning, mangel på omsorg eller som et signal om at det barnet formidler ikke er viktig eller skal ties om.
Hva kan du som voksen gjøre?
- Privatpersoner bør snarest ringe en fagperson, for eksempel i barnevernstjenesten, for å drøfte uro og bekymring.
- Fagpersoner kan følge denne veiledningen:
- Vis interesse for hva barnet sier, vis at du tenker på og har omsorg for barnet. Bekreft barnet i situasjonen og gi rom for å fortelle gjennom:
- Å vise positiv nysgjerrighet når barn viser oppførsel, tegner eller viser noe som vekker bekymring; "Hva mente du når du sa?" "Hva har du tegnet, kan du fortelle meg?" "Når du gjør slik, hva betyr det?"
- Du kan også være direkte: "Når du gjør slik, eller sier det og det, så lurer jeg veldig på om du har opplevd noe vondt, vanskelig, flaut, skremmende…"
- Eller si: "Dersom du opplever noe vanskelig, leit, skummelt, vondt kan du komme til meg og fortelle det"
- Noter underveis, med dato og klokkeslett, situasjoner som vekker din bekymring. Dersom barnet forteller, skriv ned uttalelsene så ordrett som mulig. Noter barnets emosjonelle reaksjoner.
- Ta uroen på alvor. Del uroen med nærmeste overordnet.
- Vurder sammen med nærmeste overordnet når og hvordan du skal dele bekymringen med foresatte. Retter mistanken seg mot foresatte? Bør du først drøfte bekymringen anonymt med politi eller barnevernstjeneste?
- Dersom du er offentlig ansatt har du plikt til å gi opplysninger til barnevernstjenesten, uten hinder av taushetsplikten, når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt. Lov om barnevernstjenester § 6-4.
- Hold din leder orientert, drøft utviklingen underveis.
- Hold fokus på barnet, slik at det blir møtt, sett, respektert, vist omsorg og får nødvendig beskyttelse.
Hva kan du gjøre feil?
Den største feilen du kan gjøre er at din bekymring ikke utløser handling for å undersøke hva uroen bunner i. Det er først når man trekker for raske konklusjoner om hva som er årsak til bekymringen eller går utover arbeidsplassens rammer for undersøkelse, at man kan komme til å handle uhensiktsmessig eller galt.
Kilde: Siri Søftestad (2005): Seksuelle overgrep. Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft. Universitetsforlaget.
