Informasjon om familievold - for voksne

Hva er familievold?

Familievold er når en partner tar kontroll over den andre partnerens atferd, følelser og valgmuligheter. Eksempler på dette kan være at den ene partneren utsetter den andre for fysisk vold, psykisk terror, seksuelt misbruk, økonomisk misbruk, sosiale begrensninger og ødeleggelse av eiendom eller kjæledyr. Andre ord for familievold kan være partnervold, mishandling og vold i nære relasjoner.

Uansett hvilket ord vi bruker er familievold et sosialt problem hvor en persons eiendom, integritet og helse er i fare som et resultat av en partners atferd.

 

Hvilke følger har familievold for barn?

Barn reagerer ulikt på å utsettes for familievold.  Faktorer som alder, hvor lenge de har levd med familievold, frekvensen og alvorligheten i overgrepene, barnets forhold til overgriper, type overgrep, barnets omsorgsrammer, barnets "motstandsdyktighet" og sårbarhet vil kunne påvirke barnets reaksjoner.

Det å oppleve familievold påvirker barns følelser, utvikling og helse. Disse barna har en økt risiko for selv å bli utsatt for vold.  De kan komme i veien under en voldsepisode mellom foreldre og utilsiktet skades. De kan bli sinte, aggressive og trassige og har større sannsynlighet for å kjenne seg triste og redde enn andre barn. De har også ofte en tendens til å være mindre med sine venner.

I skolen viser barn som har vært utsatt for familievold oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker.

Mange av disse barna utvikler symptomer på posttraumatisk stress forstyrrelse (PTSD) etter å ha opplevd familievold. Symptomene på PTSD er blant annet:

  • ubehagelige minner og/eller drømmer om voldsepisodene
  • anstrengelser for å unngå tanker, følelser og samtaler som minner om volden
  • mindre interesse i aktiviteter de tidligere likte samt sosial isolering
  • innsovnings- og søvnvansker
  • konsentrasjonsvansker og sinneutbrudd

 

Barn som har vært utsatt for familievold står også i større fare for å bli utsatt for andre former for overgrep enn andre barn. Det er i dag antatt at 50 % av de som utsetter sin partner for vold også utsetter barna for vold. Vi vet også at disse barna har en større sjanse for å bli følelsesmessig og seksuelt misbrukt enn andre barn.

Vi vet også i dag at barn som har opplevd familievold kan være mer utsatt for å bli offer for overgrep som ungdom/voksen.  De kan også stå i fare for å få lite hensiktsmessig tankemønster i forhold til relasjoner, personlig ansvar, vold og aggresjon og seksuelle rolleforventninger når de blir voksne.  Det er derfor viktig å få hjelp så tidlig som mulig til å vurdere om barnet som har opplevd familievold trenger oppfølging eller behandling.

 

Hvor vanlig er det med familievold?

I Norge har 8 % opplevd å bli utsatt for grov vold fra minst en forelder før de er 18 år. Andelen barn som i løpet av sin oppvekst har vært vitne til grov vold mot enten mor eller far er 6 %. (Mossige 2007).

Familievold forekommer på tvers av alle hudfarger, religioner, etnisk bakgrunn og innen alle økonomiske klasser. 

 

Hva er vanlige atferdssymptomer hos barn som har vært utsatt for familievold?

  • At de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge
  • Tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårlige vennerelasjoner
  • Vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen
  • Opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen
  • Økt verbal aggressivitet, svarer tilbake
  • Sengevæting, "ulykker" på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn
  • Vansker med å fokusere og slappe av på skolen
  • Tap av matlyst eller forandret spisemønster
  • Mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker
  • Økt voldelig atferd mot søsken og venner
  • Rømmer hjemmefra
  • Rollereversering: At de tar på seg en foreldrerolle

 

Hva er vanlige atferdssymptomer hos ungdom som har vært utsatt for familievold?

  • Fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
  • At de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
  • Vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper
  • Oppfører seg som den utsattes "beskytter"
  • Rusmiddelbruk
  • Velger "dårlige venner" og sliter med vennerelasjonene

 

Hva er vanlige følelsesmessige symptomer på å ha vært utsatt for familievold?

  • Økt nervøsitet, angst og redsel
  • Depressivt stemningsleie og selvmordstanker
  • Usikkerhet
  • Føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes og sine søsken
  • Overdrevent bekymret for sikkerheten til andre
  • Flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme
  • Negative følelser mot forelderen som er utsatt og sine søsken
  • Redsel for hverdagslige krangler
  • Fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper
  • Ønske om å ha samme makt som overgriper
  • Forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper

 

Hvordan kan jeg hjelpe mitt barn?

  • Søk hjelp fra profesjonelle
  • Fortell han/henne at overgrepsatferd er feil
  • Forsikre barnet om at ikke noen av voldsepisodene er barnets feil
  • Minn barnet om hvor glad du er i han/henne
  • Lag en sikkerhetsplan for å forberede for krisesituasjoner
  • Oppmuntre barnet til å snakke åpent om følelsene sine

 

Du kan søke hjelp hos:

  • Den lokale kommunale Barneverntjenesten i den kommunen du bor i.
  • Ditt lokale politi.
  • Barnehuset i Hamar.
  • Ved alle disse instanser vil du kunne få snakke med noen som vil kunne bistå deg med hvordan saken bør håndteres videre.